Dette er Sternklang
Enmannsorkesteret Sternklang består av musiker Rune Brøndbo, opprinnelig trønder. Han fikk sitt gjennombrudd i 1996 og har med tiden spilt i flere Oslobaserte band. Norge fikk for alvor opp øynene for Sternklang da han varmet opp for bandet Red Snapper på midten av 90-tallet og han ga ut sin første plate i 1997. Med navnet ”FreestyleSpaceFunk” fikk den gode kritikker, men det var ikke før platen som kom to år etter, ”Neolounce”, at de folk begynte å gjenkjenne navnet til den musikalske trønderen bosatt i Oslo.
Brøndbo er fetter av den ikke så ukjente Bjarne Brøndbo, kjent som vokalist i DDE. Men noe musikalsk likhet er det derimot ikke. Stenklang har også gjort seg kjent som remikser og producer for flere andre artister, som blant annet Palace of Pleasure og Jaga Jazzist. Gjennom dette, og sine egne plater, har han blitt godt kjent som en solid artist innen sjangre som jazzfunk, elektronika og techno, for å nevne noen.
Tidlig karriere
Brøndbo spiller både gitar, keyboard og synger, og begynte sin karriere som sanger i bandet The Disease og Lobster Combo. Da var det rock og pop som herjet, og det var ikke før starten av 90-tallet at han oppdaget en verden full av elektronika. Da han fikk sjansen til å varme opp for det britiske foregangsbandet Red Snapper på en scene i Oslo, var han solgt. De spilte en sammensetning av samplinger av jazz, og drum´n´bass som i ettertid skulle vise seg å være den retningen Sternklang skulle ta. Musikken hans forklares ofte som noe som passer å alt fra en cafe til et fullt dansegulv med tunge rytmer og beats og techno- slik den var i sin opprinnelse på 90-tallet.
Utgivelser
- ”FreeStyleSpaceFunk”, utgitt i 1997
- ”NeoLounge”, utgitt i 1999
- ”My time is yours”, utgitt i 2002
- ”Transistor Beach”, utgitt i 2006
Om platene og musikken
Det var i 1997 av Sternklang ga ut sin første plate, under selskapet Beatservice Records. Platen ”FreeStyleSpaceFunk” ble godt tatt imot og fikk gode kritikker. Debutplaten var en av de første i landet innenfor sin sjanger. Hans andre plate, med navnet ”Neolounge” ble derimot stående som et eksempel på hvordan denne sjangeren hadde utviklet seg her til lands. Han fikk strålende kritikker for platen, og Aftenposten ga han blant annet en sekser på terningen med lovnader om at den kom til å stå igjen som årets plate. Musikken på dette albumet ble karakterisert som den nye stemmen fra Oslo og den hippe bydelen Grünerløkka, som da var i ferd med å vokse fram. Både ”FreeStyleSpaceFunk” og ”Neolouge” fikk også strålende kritikker utover landegrensene og ble i flere engelske musikkmagasin beskrevet som en ”unik sound med elektronika-rytmer som ristet i sjelen”.
Da ”Neolounge” kom ut to år etterpå, hadde han allerede rukket å spille land og strand rundt live. Han hadde flere konserter og prosjekter, og hadde også deltatt i flere bestillingsverk i Norge. Noe av det som gjorde Sternklang kjent var hans hyppige liveopptredener, og det var med på å bygge opp materiale til den neste platen. ”Neolounge” hadde et mer raffinert preg enn debutplaten, og hadde også flere elementer av hip-hop, selv om Sternklang hadde et helt gjenkjennbart sound fra den første platen. Med mye preg fra blant annet 70-tallet fikk denne platen også meget gode kritikker, og ble blant annet nominert til den prestisjetunge og velkjente Spellemannsprisen året den kom ut, under klassen kalt ”dance”.
Etter noen år med opphold ga han i 2002 ut platen ” My Time is Yours” som har en litt annen uttrykksform enn de to første platene, og fire år etterpå ga han ut platen ”Transistor Beach”.
Brøndbo har i ettertid blitt medlem av musikkgruppen Wibutee.