Perculator

Dette er Perculator

Perculator er et Oslobasert band som består av Martin Revheim på trommer, Andreas Gilhuus på trompet og fløyter, Kasper Søyland på vokal og keyboard, Jon Platou Selvig på sampling og perkusjon og Thomas Lauvland Pettersen på bass. Bandet ble dannet i 1996, og har siden da servert rytmisk musikk som egner seg til klubbscenen. Musikken blir ofte beskrevet som et sted mellom varm jazz og hiphop, og de henter ofte elementer fra flere musikkstiler i låtene sine. Flere av bandmedlemmene er også med i andre band som også er signert dBut. Musikken har tidvis blitt karakterisert som rolig med innslag av chillout, men utallige liveopptredener har motbevist alle som måtte være i tvil, her er det trykk fra ende til annen. Mellom albumene som har blitt gitt ut har Perculator skiftet retning noe, og har i den siste tiden blitt mest kjent som elektronikaband.

Tidlig karriere

Perculator ble for alvor kjent i det norske musikkmiljøet da de i 1998 vant en konkurranse som ga de muligheten til å turnere i Storbritannia. Gjennom musikkonkurransen Zoom, som ble arrangert av blant annet NRK P3, gikk de helt til topps da de vant konkurransen. Året før hadde de gitt ut sin første låt, på en samleplate kalt ”Det Norske Hus”.

Siden da har det kun gått oppover for Oslobandet som siden har gitt ut i alt seks EP-er og plater, og høstet gode kritikker fra publikum så vel som fanskare gjennom nå 20 år. Og selv om musikken endrer seg, ser det ikke ut til at Perculator går av moten, de utvikler seg stadig i retning sin egen sound.

Utgivelser

  • ”Double Inhand Baby” utgitt i 1998
  • ”Solitude”, EP utgitt i 1998
  • ”Addicted” EP utgitt i 1999
  • ”Sign of The Sun” EP utgitt i 2005
  • ”Sergeant Major”, utgitt i 2001
  • ”Apple Tea? Why Not, Come On!” utgitt i 2005

Om platene og musikken

I 1998 debuterte Perculator med EP-en ”Double Inhand Baby”, og fulgte opp med både ”Solitude” samme året, og ”Addicted” året etterpå. Årene gikk og først i 2001 kom debutplaten til bandet på markedet. De hadde i mellomtiden gjort mange liveopptredener før de fikk spilt inn låtene i studio. Debutplaten ”Sergeant Major”, beskrives som en salig miks av jazzete hiphop-rytmer, med innslag av dubstep. Like før lanseringen ble det klart at Martin Revheim ga seg i bandet og ble etter hvert erstattet av Karim Syed, før Peter Baden overtok som Perculators trommis på permanent basis. Jon Platou som er medlem i Perculator er også medlem i Salvatore. Han har også et eget soloprosjekt kalt Moon Orchestra, der har han høstet gode kritikker for sin spesielle loungemusikk.

Da Dagbladet skulle anmelde ”Sergeant Major”, trillet de fram en femmer på terningen. De brukte ord som ”herlig sofamusikk” og fornøyelse i sin beskrivelse. De dro fram de groovye beatsene og de latinske rytmene sammen med en jevn og fin vokal som ga litt mer trøkk en det chillout-markedet i Norge hadde sett til nå, og kalte det en behagelig opplevelse for lytting.

Da andreplaten, med den noe besynderlige tittelen ”Apple Tea? Why Not, Come On!” kom ut fire år etterpå, var det klart at Perculator hadde endret sounden noe til en mer klar retning innen elektronika. Flere anmeldere la merke til skiftet, selv om de beholdt mye av den samme sounden i sin nye eple-te. De har flere ganger blitt sammenlignet med blant annet elektronikaduoen Røyksopp, men med en mer rocket undertone av varmere og mykere beats. Anmelderne i riksmediene mente ”Apple Tea? Why Not, Come On!” var en verdig oppfølger til debuten og de høstet mange lovord for sin tolkning av elektronika.